Den 57. møbelmessen i Milano, Salone del Mobile, har nok en gang vokst seg større. I løpet av de seks dagene fikk messen besøkende fra nesten 200 land, totalt 434 000 personer. På grunn av kjøkkenmessen Eurocucina, som arrangeres i forbindelse med møbelmessen, er besøkstallene større annethvert år. Likevel økte besøkstallet med 17 % sammenlignet med for to år siden. Denne kraftige veksten vitner om europeernes store interesse for varemerker, produkter og nye innovasjoner. Stalas team var selvsagt med i besøksstatistikken, da vi ønsket å se hvor verden er på vei. Eurocucina, som arrangeres annethvert år, er et utmerket sted å besøke for de som vil drøfte sitt eget syn og speile egne ideer angående produktutvikling.
Slike rapporter kalles vanligvis for «trendrapporter», men denne gangen forble det uklart for meg hva som egentlig var trenden. Selv om jeg har relativt god kontroll på hvordan trender utvikles fra svake signaler til megatrender, følte jeg meg denne gangen ikke treffsikker nok til å skrive en trendrapport og presentere en definitiv liste over hvilke trender som er gjeldende. Da jeg fordøyde messeinntrykkene denne gangen, føltes det som om praktisk talt alt, og samtidig ingenting, hadde endret seg. Stiler, materialer, strukturer og former har bare blitt omsorgsfullt foredlet videre. Jeg hadde like gjerne kunnet legge ut en «trendrapport» fra to år tilbake, uten at noen hadde reagert.
Messehallene i Milano var imidlertid fulle av nyheter, så hva var egentlig problemet? Jeg forstod at det måtte dypere og mer detaljerte analyser til for å få noe ut av messebesøket. Nyhetene på messen kan sammenlignes med golfutstyrets verden. I løpet av året lanseres det nye køller, men i praksis endres utseendet så lite at det bare er de som virkelig er innvidde i bransjen, som ser noen forskjell. Men om du tar en fem år gammel kølle og sammenligner den med de nyeste modellene, ser du allerede andre forskjeller enn kun de visuelle. For hvert år utvikles materialene og egenskapene i små sprang, og en ti år gammel kølle skiller seg allerede ugjenkallelig fra de nye modellene. Det samme gjelder stort sett for alle grupper av produkter, fra biler til klær.
Den samme formelen gjelder til og med for kjøkken, kjøkkenmaskiner, kjøkkenbenker, planløsninger, skap og kjøkkenvasker. Forandringene merkes ikke nødvendigvis før det har gått en tid. Ulike kjøkkenprodukter har helt klart ulike livssykluser. Hvis vi lager en historisk oversikt over hvor ofte kjøkkenrelaterte ting endrer seg, får vi følgende liste (om enn subjektiv) over forandringssyklusene:
• 25 år: bredden på kjøkkenskap (1000 mm, 800 mm, 600 mm osv.)
• 15 år: kjøkkenplan (L-kjøkken, I-kjøkken, åpen planløsning, kjøkkenøy osv.), større innovasjoner når det gjelder kjøkkenutstyret (induksjonstopp osv.)
• 10 år: hvitevarenes plassering (innebygd ovn, oppvaskmaskin, hjørnekomfyr m.m.)
• 5 år: overgripende innovasjoner innen hvitevarer (ovner med pyrolyse, komfyr med display, integrert komfyr og ventilator osv.) Generelle fargetoner (lys v. mørk, lakkerte/behandlede overflater v. naturmaterialer i tre/stein).
• 1–3 år: Individuelle produktinnovasjoner som ikke nødvendigvis gir opphav til trender eller megatrender, dvs. standardløsninger, utvikling i forkant av teknologien (intelligent teknologi, IoT osv.), kombinert mikrobølge- og vanlig ovn, oppfellbare oppvaskmaskinbenker, intelligente kraner m.m. Fargeforsterkninger på kjøkkenoverflater og vegger.
Når det gjelder kjøkkenvaskene, synes forandringene både i materialvalg og detaljer. I takt med at komposittmaterialene har utviklet seg og blitt stadig bedre, har produktutviklerne vist stadig større interesse for å utvikle produktgruppen, og dermed har populariteten steget. I år stilte Milano-messen ut et rekordhøyt antall komposittvasker.
Vi lanserte nylig nye komposittvasker, og det føltes fint å oppdage at de leder an og kanskje til og med ligger i forkant av utviklingen. Den nye CEG-50B hadde passet rett inn i en av kjøkkenutstillingene i Milano, og kunne ha høynet nivået ytterligere.
En annen fin oppdagelse var at det finske tankesettet om å ta utgangspunkt i brukeren, fortsatt er unikt i sitt slag. På messen så jeg irriterende ofte vask- og kjøkkenløsninger som var veldig elegante, men som fullstendig hadde glemt brukeren. Spesielt rengjøringsaspektet, som er en stor og viktig del av funksjonaliteten av kjøkkenet og spesielt kjøkkenøyene, var helt forbigått. Her finnes det en del konkurransemuligheter som vi finske og nordiske aktører bør ha i bakhodet! Kanskje finske kjøkkenvasker vil bli vist frem på Milano-messen om to år.
Rustfritt stål som benkemateriale var svært populært, delvis i kombinasjon med andre benkematerialer. Det gir oss en utmerket mulighet til atter en gang å fremheve de uslåelige egenskapene til rustfritt stål. Siden jeg dessuten vet at Stala i nær fremtid kommer til å tilby utrolig pene nye produkter innen segmentet for rustfrie benkeplater, var det ekstra hyggelig å besøke Milano!
Sommerhilsener fra Jari
(som var virkelig vrien å sette sammen denne gangen)
• Minimalisme og harmoni var meningsløse konsepter under den italienske messen. Materialene og kombinasjonene var ofte kraftfulle. Mørke toner gikk igjen i kjøkkendesignen, men i rolige overgangsnyanser. Brunaktige nyanser dominerte fremfor de grå. Spartansk var fortsatt en svært tydelig trend i messetilbudet.
• Hvite kjøkken og overflater var det ingen vits i å lete etter. Det var i stedet stor interesse for Dolce & Gabbanas design på oppdrag fra bedriften Smeg, med et kraftig mønstret sortiment.
• Overskapene er fortsatt i glass, slik at skåler og tallerkener synes. En motgående trend var samtidig behovet for å gjemme unna. Ingenting skal synes. Frokostskapene har blitt populære. Iblant fantes det flere slike i ett og samme kjøkken.
• I tillegg til kombinasjoner av ulike materialer forekom det også en rekke tykkelseskombinasjoner i kjøkkenbenker. Den vanligste tykkelsen på benkeplatene var 20 mm.
• Mange benkeplater var i steinimitasjon/keramikk med tydelig utviklet struktur. Sterke, enhetlige marmormønster strakte seg nå over flere benkeplater og flere svært fiffige treimitasjoner.
• Metallrørkonstruksjoner i såkalt bistrostil og en industriell kjøkkeninnredningsstil syntes også mange steder.
• Komposittvasker forekom i rikelige mengder (hvorav < 80 % var svarte).
• Til forskjell fra tidligere var det ikke mulig å skille ut noen spesiell innrednings-/kontrastfarge.
• Det fantes en rekke komposisjoner der bare noen få gjenstander inngikk: glass av ulike slag, flasker/vaser, kokekar, urter, kjøkkenredskaper i tre.
• Trenden med intelligente kjøkken syntes kun på hvitevarene (kjøleskap, komfyr, ovner).
• De elektriske skuffene var borte, belysning hadde kommet inn mange steder (benkebelysning, lys i skuffer og skap).
• Det såkalte kjøkkenhagetemaet har åpenbart ikke blitt en megatrend, til tross for at det var veldig in i 2014. Men et relatert konsept fantes likevel. «Grønne vegger» og urter ble brukt som dekorasjoner, men det var ikke tegn til noen direkte dyrkingskasser.
• Frokostskapene var det mange av, noen av dem med brukshyller i rustfritt stål (til kaffetrakter og brødrister). Store dører med tilhørende mekanismer syntes også, og med deres hjelp kunne hele kjøkkenet skjules bak dører.
• Når det gjelder arbeidsområdets bakre vegg mellom over- og underskapene, var det enten en lav, opphøyd, separat bakre kant eller en heldekkende plate i steinimitasjon som gjaldt. Fliser var nesten helt fraværende.
• Av kjøkkenvaremerkene er Boffi og Bulthaup fortsatt i en klasse for seg.